En larvelignende filosof vokser opp av den ufruktbare sanden i mulighetenes ørken. Filosofen hører ti tusen stemmer, men har ingen å leke med.

Uroboros blues er et eventyr om lek og litteratur, eller (som fjorårets tvillingroman Kandida) kanskje heller et anti-eventyr. Kenneth Moe forteller her om en forteller som er i ferd med å våkne opp fra sin egen fantasifulle fortelling.

Bokens underliggende og mer universelle tematikk er hvordan vi mennesker skaper oss selv gjennom språk.

«[…] dypt inne i den tette veven av mugg, sofaskitt og aborterte tanker, finner man ikke der en kompromissløs vilje til å avskjedige sømmelige litterære bestanddeler som gjenkjennelighet, narrativ og god smak? Tør jeg nevne ordet … avantgarde? Jeg gjør det.»
— Even Teistung, Klassekampen