Frode Helmich Pedersen er en av Norges tydeligste og mest fryktede kommentatorer og kritikere på litteraturfeltet. I denne essaysamlingen presenterer han en rekke selvdiagnoser, både på vegne av samtidskulturen og sitt eget indre.

Splinten i øyet representerer de feilene vi så gjerne finner i andre, men nødig i oss selv. Flere av essayene i denne samlingen inneholder forsøk på å avdekke blindflekker i vårt selvbilde og verdisyn, samtidig som de stiller ut det språket vi bruker når vi ønsker å fremstille oss selv som moralsk høyverdige eller energiske tilhengere av alt som smaker av fremtid.

Blant temaene som behandles er verdien av bøker og poesi, forholdet mellom radikalitet og tradisjon, zombier og litteraturens betingelser i moralismens og distraksjonens tidsalder. I tillegg finner man diskusjoner om irritasjon og sinne, hva det vil si å være en forfatter, forholdet mellom estetikk og etikk – og ikke minst: vår tids seksualmoral, slik den tar seg ut i lys av fortidens holdninger til sex og samliv.

Frode Helmich Pedersen har i denne boken satt seg fore å skrive mer personlig og med større risiko enn det som strengt tatt er forsvarlig for en moderne akademiker. Håpet er at han på den måten kan komme på sporet av sannheter om oss selv som ikke ellers har så lett for å komme til uttrykk.

«Gode essaysamlinger bør gjerne både begeistre og irritere, i det minste pirke borti det som klør litt hos leserne. Frode Helmich Pedersen lykkes definitivt med begge deler i essaysamlingen ‘Splinten i øyet’. Spesielt det med å irritere, er han god på.»
— Mari Grydeland, Aftenposten