De eneste gangene Cara Alona møtte farfaren i oppveksten, var da familien hennes kjørte gjennom Kjellstadbommen på vei til byen. Der satt farfaren i boksen og tok imot mynter fra sønnen sin, uten at de utvekslet et ord.

Nå er Cara voksen, har selv barn, og med forholdet til sin farfar og familien som utgangspunkt, skriver hun om sitt liv, ikke slik det er i seg selv, men sett gjennom relasjonene til andre.

I en prosa ekstremt lydhør for det som skjer mellom mennesker, nærmer Cathrine Knudsen seg i denne romanen de store spørsmålene. Hva er tilhørighet? Hva er identitet? Hva er omsorg?

Manuell utgjør en slags følelsenes arkeologi, og søker seg konsekvent mot grensene i det menneskelige; mellom det mannlige og kvinnelige, det syke og det friske, barnet og den voksne, avhengighet og frihet.