Madame Nielsens Kvartett til tidens ende fullfører her en slags kunstnerbiografi som har tatt oss fra uskylden i den skandinaviske etterkrigstiden, via Madammens eget syndefall til en postapokalyptisk framtid der vi igjen må starte på nytt som etter syndefloden.

III – Den høyeste orden & underverdenen:

«Satan! tenkte Jean, for han var en mann av kirken».

Denne fortellingen begynner i det Herrens år 1583 i et kloster i Paris, og ender i en orgie i Berlin etter en endelig terminal pandemi i nær fremtid. 

I sentrum står historien om Madame, som i skyttel mellom nonnene i Den Høyeste Orden og en klassisk table dance-bar i Berlin, beveger seg som en pendel mellom himmel og helvete, dag og natt, sjel og kropp, renhet og utukt. Til slutt står hun og leseren ved verdens ende, der tid og språk opphører. 

Som en litterær burleskdanserinne leker Nielsen seg her gjennom historien og litteraturen i en slags Dante-nedstigning gjennom synderegistrene med Berlin som scene. 

IV – Etter tiden:

Sammen med de siste overlevende i en liten dansk by, omgitt av uttørkede innsjøer og døde skoger, bor en gutt og hans ene forelder. Vi følger livene deres, den daglige kampen for vann og pusterom, lytter til samtalene og ser med deres øyne de siste fuglene falle fra de brente trærne, og flyktningene som hver dag passerer stille på vei nordover mot fjellene på andre siden av havet, hvor det fortsatt skal eksistere et håp og en framtid. Romanen er et maleri av den verden og det livet Etter tiden som venter barna våre.