Kritikerens spøkelse

Mer om boka

Kritikerens spøkelse er et forsøk på å beskrive hvordan kritikken kan gjenoppfinne – eller gjenopplive – seg selv.

I det 21. århundrets nye og mindre hierarkiske publiseringskultur vokser skepsisen mot smaksdommerne: Hva skal vi med kritikere når vår digitale vennekrets, algoritmene og de kunstige intelligensene står klare med sine skreddersydde anbefalinger? Og hva skjer med kritikeren i våre fragmenterte offentligheter? Er hun allerede overflødig? Er kritikeren døende – eller allerede død?

I Kritikerens spøkelse undersøker Eirik Vassenden hva som skjer med litteraturkritikken når kritikeren ikke lenger er noen selvsagt autoritet i spørsmål om smak og kulturell verdi, hvilken plass kritikken kan ha i de nye offentlighetene og hvordan den kan håndtere de nye teknologiene som truer med å ommøblere hele skriftkulturen.

Utdrag fra boka:

«Er kritikk kunst? Ja, på sitt beste er den det. Når den lykkes i å gjøre et stykke litteratur levende for leseren, når den klarer å tenke klart eller kreativt via lesninger og refleksjoner omkring en annen tekst, eller når den får til det mest krevende, som er å åpne nye rom både i verket som omtales, i samtiden og i kritikeren selv – da er den kunst. Dette handler for kritikeren om å både delta og å gå utover seg selv, og det handler om å finne et språk som åpner for at dette kan skje.»