De døde drar deg inn i en feberhet mellomkrigstid preget av nasjonalisme, dekadens og en forkjærlighet for «det moderne».

En våt maidag i 1933 begår en japansk offiser rituelt selvmord. Seansen foreviges av et filmkamera gjennom et hull i veggen. Filmklippet finner sin vei til Tyskland, hvor det danner utgangspunktet for et cinematisk komplott. 

Den japanske filmministeren Mashiko Amakusa vil forbinde Tokyo og Berlin med en celluloid akse, som skal rive ned Hollywoods kulturelle hegemoni. På den andre siden av aksen møter vi Emil Nägeli — en dedikert sveitsisk filmskaper, som med sin fars bortgang har blitt skremmende bevisst på sin egen dødelighet.

Christian Krachts roman følger Nägeli i sitt febrilske prosjekt for å lage filmen som skal perfeksjonere dette fortsatt nye mediumet. Kracht maler samtidig et litterært portrett av de feberhete 1930-årene, med all dets dekadens og politiske dramatikk.

«På nittitallet ble Kracht kåret til kongen av ironi, og fanebæreren for tysk «pop»-litteratur. Med romanene på 00-tallet ble han kongen av historisk patos. I dette decenniet er han begge deler.»
— Knut Hoem, NRK

 «’De døde’ er ein eminent roman om kunsten og den uendelege einsemda.»
— Dag og tid