Rebecca Solnit understreker viktigheten av å bevege seg i det ukjente med essayene i felthåndboken Å gå seg vill.

Den amerikanske forfatteren Rebecca Solnit er en av våre absolutt skarpeste nålevende essayister. Hun er en like stor fornøyelse å lese uansett tema. I hennes krøniker, som ofte er like politiske som de er litterære, har hun en forkjærlighet for rommet og landskapet som omdreiningspunkt.

I Å gå seg vill – en felthåndbok er det nettopp landskapet hun tar utgangspunkt i. Behovet for og lykken ved å miste orienteringsevnen i landskapet danner en metafor for nødvendigheten av å trø utenfor de oppmerkede stiene og de vante strukturene og den tvingende vanens overmakt. Dette poenget harmonerer godt med Solnits ofte radikale analyser av det moderne vestlige samfunnet.

«Her er minner om mangt, om musikk og reiser, kjærester og elskere. Solnit skriver storslagent og bredt, hele tiden med trygge tråder ned til gjenkjennelig virkelighet og forankring i andres utgivelser.»
— John Rognlien, Dagbladet