Terningkast SEKS til Katie Kitamura og "Inn i skogene"!

Mens bøkene står i kø for anmeldelser hos redaksjonene, har endelig Kitamura fått sin første anmeldelse, og for en start! Les hele anmeldelsen fra Adresseavisen her: 

Eksellent talent

Språkkunst av edleste sort; en voldsom, skarp og vakker roman om en far, en sønn og en kvinne i et kolonialisert, ukjent land i opprør.

Vow! Dette er blitt en leseopplevelse som kan vise seg å være en av høstens aller største; forfatterens andre roman sitrer nemlig av eminent talent. Historien utspiller seg i et land som kan ligne på Sør-Afrika under apartheid; den herskesyke og tause faren, bare nevnt som Den gamle, har underlagt seg enorme landområder med fiske og turisme som lukrativ næring. Det enorme huset og jorden drives av innfødte. Sønnen Tom, skjør, uselvstendig og under hælen på faren, vet ikke hvordan han skal nærme seg kvinnen han blir presentert for og i en fei forlovet med. Carine, kusine av velstående naboer, har en skandale bak seg av seksuell art. Da faren ser sønnens ubehjelpelighet tar han henne til sengs selv og Tom ligger våken og hører dyriske brøl fra soverommet. 

Det er uro i landet; de hvite kolonistene må gi fra seg store landområder til de innfødte, plyndringer og overfall skjer. Og et voldsomt vulkanutbrudd legger landskapet grått i hauger av aske. Under et krisemøte med flere menn på gården der det blir drukket tett i flere dager, utløser Carine, med sin innledende medvirkning og et promiskuøst begjær, en gruppevoldtekt. I desperasjon tar faren med seg den unge kvinnen til byen og overlater gården til sønnen. Dette er bare et lite handlingsresyme, det er ikke fair å avsløre mer. 

Med krass realisme viser forfatteren romanformens styrke som et høyt og tøyelig univers. En av bokens store fascinasjonsfortrinn er språket historien fortelles i. Om hvordan personenes psykologiske tilstand smelter inn i gresset, i dyrene, i jorden, i vannet, i det politiske, i det erotiske. Og om hvordan menn på vei til å miste sin makt og sine krefter settes inn i et sylskarpt perspektiv med opprør og kolonalismens opphør. Kitamura skriver så fabelaktig at en fornemmer Den gamles, Toms og Carines kroppsspråk, i det underfortalte og samtidig uttrykksfulle, som en kan oppleve hos J.M. Coetzees og i Cormac McCarthys stil. Men også noe som kan minne om en William Faulkner, som mestrer å legge språk i personer med innskrenket og fordreid adgang til verden. Jeg tror denne forfatteren med sine eksplosive evner kan nå så langt som hun vil. Oversetteren bør også berømmes for en glimrende jobb.

© Adresseavisen

Adresseavisen 14.10
Adresseavisen 14.10