Flott motakelse for Maria Zennström!

VG triller en femmer og Klassekampens Bokmagasin vier en helside skryt til "Hvordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet". Også Dagsavisen og kk drar fram superlativene og anbefaler Zennström!

 

VG: 

Hjemløs hjemlengsel

Maria Zennström ble prisbelønnet for denne selvutforskende romanen i dagbokformat. Det pregnante er, ironisk nok, romanens ypperste kvalitet.

Det er neppe tilfeldig at akkurat Karl Ove Knausgård håndplukket, og med imponerende musikalitet oversatte, boken til sitt eget forlag. Zennström skriver om mange av de samme tema Knausgård har utforsket, også om selve forfatterrollen.

Men der han tyr til ord-hagla for å treffe en nerve, sikter Zennström seg inn som en erfaren skarpskytter. Språket er riktignok adjektivrikt på grensen til det barokke, men forfatteren beholder en litterær stålkontroll midt i strømmen av uvelkomment menstruasjonsblod, ugråtte tårer og generasjoner av tapt morsmelk.

For det handler mye om ufrivillig barnløshet og livets generelle ironi når den modne kvinnen Maria skildrer sin virkelighet.

Hun liker ikke barn, ikke en gang det barnet hun selv var. Hun søker en slags forsoning med sin gamle egoistiske mor, kanskje for å få en slags unnskyldning for alle svik, men også i håpet om å finne en dypere kjærlighetsevne i seg selv.

Samtidig finnes den erotiske og estetiske kjærligheten, alle mennene, alle kvinnene hun har gransket med sine altfor åpne øyne.

Men hun føler seg ikke elsk-verdig, så hennes elskverdighet overfor andre bringer ikke varig nærhet. Skamfølelse og en utmattende jakt på normalitet og helbredelse tar nesten alle hennes krefter.

Zennströms tekst har denne «x-faktoren» som hever et selvbiografisk, selvterapeutisk skriveprosjekt opp av det klamme og private.

Hennes observerende og pinefulle tilstedeværelse gir spennende innblikk i russiske miljøer, menneskene og deres omgivelser smelter sammen i styggvakre portretter.

MAY GRETHE LERUM
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10111091

kk:

Hvordan ser et liv ut hvis man ikke har  nok kjærlighet?

Dette spørsmålet er tittelen på denne svenske forfatterens andre bok. Den handler om en krise, en krise så nært inntil øret ditt at du drømmer om ordene om natten.

Boken handler om Maria. Hun er 45 år, og vil ha barn. Lysten til å få barn er fysisk og inntrengende, på grensen til viljeløshet. Eller som oversetter Karl Ove Knausgård beskriver det: Dette er nådeløs litteratur.

Boka er gitt ut på det nye forlaget Pelikanen, som han og broren Yngve Knausgård har startet. Det har nettopp slik litteratur for øyet, bøker som gir oss friksjonsmettet tekst. Og slik oppfatter jeg også Zennströms bok. Den gjør alt annet enn å forskjønne krisen når man kjenner at den biologiske klokka tikker mot slutten av den fasen da du kan få barn, av å ha latt seg rive med av et liv som ikke har gitt plass til konvensjoner som familie og barn.

Romanen er skrevet som dagbok. Formen gjør teksten umiddelbar, og derfor ambivalent, et sted mellom vondt og godt, med en ekstrem følsomhet.

For den oppmerksomme leseren ligger poesien nettopp i dette nådeløse og kanskje til og med naive språket. Hører du godt etter, har den noe viktig å lære oss om å ikke slippe unna vår kvinnelighet – og menneskelighet.

redaksjonen@kk.no

HVordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet
HVordan ser et liv ut hvis man ikke har nok kjærlighet