Fantastiske anmeldelser for Svar på brev frå Helga i norske aviser!

Dagbladet:

Nok en Islandsk perle
Langt mer erotisk enn «Fifty shades». Språket sitrer av uforløst begjær.

Det sies at det er i krisetid kunsten virkelig blomstrer. Det er kanskje derfor det har kommet så oppsiktsvekkende mye god litteratur fra Island de siste årene.

Ikke at Bergsveinn Birgissons lille brevroman handler om tiden etter at øya gikk bankerott. Men med sin hyllest til det før-moderne selvbergingssamfunnet er det besk kritikk av kapitalismen.

Den smale lille romanen er lagt til tiden rundt annen verdenskrig, og lagt i hendene på en aldrende sauebonde. Han får endelig satt seg til for å svare på brevet fra elskerinnen Helga. Det kom mange år tidligere, da hun flyttet til Rekjavik, og ville ha ham med. Han  våget ikke. Det var ikke fordi han ikke elsket henne. Tvert om.

Brevet er en nydelig kjærlighetserklæring — nærmest en hymne. 

Og med tanke på den store erotisk vekkelsen som har hjemsøkt vårt land: Tiltross for at boka tildels er blottet for seksuelle scener, så er dette virkelig erotisk litteratur. Språket sitrer av begjær. Uforløst begjær - og lengsel. 

«Eg sansa ikkje verda i seg sjølv, men berre deg i verdsens former», skriver han i en av de mange passasjene der han nærmest erotiserer naturen.   

Hamsunsk anti-modernisme

I likhet med landsmannen Jón Kalmar Stefánsson synes Birgisson inspirert av Knut Hamsun og hans antimodernisme. Årsaken til at sauebonden ofret sin store kjærlighet var frykten for Rekjavik. For storbyen der menneskene mister seg selv, fordi «menneskesamfunn er som eple. Di større, di mindre smak.» Brevet er også en hyllest til den gamle tids mennesker. Til Gisle og Sigrid på det avsidesliggende stedet, som «spottegaukene kallar nordanfor kniv og gaffel.» Til gårdene som forsvinner når menneskene dør ut. Igjen er bare «havgula i grøne strå og minne om menneske.»

Oversetteren Johannes Gjerdåker har gjort en fantastisk jobb. Boka flommer over av de vakreste og mest selsomme ny-gammelnorske vendinger — like poetisk som boka selv.  

«Svar på brev frå Helga» ble skrevet i 2010, rost opp i skyene av kritikere og lesere, og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Det selsomme er at forfatteren selv har bodd i Bergen de siste årene. Hvorfor i all verden har vi verken hørt om boka eller mannen, før brødrene Knausgård og Pelikan forlag skjønte at dette lille mesterverket måtte oversettes.      

- Cathrine Krøger

 

Fædrelandsvennen:

 

Deilig brevkunst

Skal du lese en bok i høst, er dette boken.

«Sume menneske døyr på grunn av det som er utanfor dei. Andre døyr fordi dauden er i dei frå gamalt av og låser seg om blodårene deira innanfrå.» Slik begynner den islandske romanen «Svar på brev frå Helga».

Det begynner poetisk om livet. Og slik fortsetter det. En gammel sauebonde svarer på brevet fra Helga, kvinnen han en gang hadde et kort, lidenskapelig forhold til og som han aldri sluttet å elske. Hvorfor ble det aldri dem? Det har tatt lang tid å svare, og mange valg må svares for. Han skriver om bygdesladder, om gammel kjærlighet og erotiske minner. Han skriver om livet som ikke ble som han hadde trodd, og om valgene han tok. Om den tapte kjærligheten, men også om en tapt kultur, gjennom sauebondens øyne.

Her får man koblinger til Knut Hamsun og hans antimodernisme, og grunnen til at sauebonden ofret sin store kjærlighet var nettopp frykten for storbyen. Menneskene mister seg selv i storbyen, mener bonden, fordi «menneskesamfunn er som eple. Di større, di mindre smak». Boken er en hyllest til måten vi levde på før. Til avsideliggende steder. Til gårder som forsvinner når mennesker dør.

Bergsveinn Birgisson forteller om livet i en utkantbygd på Island rundt andre verdenskrig. Men det er også universelt. Man kjenner seg igjen. Boka må ikke leses raskt. Og den kan ikke leses langsomt nok. Hver side har tanker om livet, det dukker opp dikt – fortalt av en som har levd et liv, språket er vakkert, og setninger kan leses igjen og igjen.

Det forunderlige, er at denne romanen ikke har blitt gitt ut på norsk tidligere. Det måtte gå to år før boken, som har vært nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, ble oppdaget av brødrene Knausgård og Pelikanen forlag.

- Anette Os

Vinduet (anbefaler)

Det skal godt gjøres ikke å like denne boken, en sann diamant i enhver høstslagghaug. Svar på brev frå Helga er 109 sider uforglemmelig prosa om dyp kjærlighet, sivilisasjon, tradisjon, fremskritt, savn, erotisk lengsel og anger, samt islandsk natur og dyrehold. Romanen er ført i brevs form fra den gamle sauebonden Bjarne til hans elskerinne Helga fra nabogården – et forhold som ble bortvalgt. Men minnene er sterke, spesielt fra det Bjarne kaller ”parringstiden i livet”, og det veves inn generelle livsanskuelser og bygdeslarv i et brev der alt skal sies – for sent.

 

Det er flere som gjør et artig poeng ut av at man heller bør lese denne enn Fifty Shades of Grey, om det er saftig erotikk man er ute etter. For her svinges salutter av sperm utover lyngen, og tiltrekningskraften dem i mellom er enorm. Men det er først og fremst sjeldent god fremstilt språk om savn og modernitetsangst, oversatt til norsk ved Johannes Gjerdåker. Boka vant den islandske bokhandlerprisen i 2010, og var nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2012. Birgisson har i lengre tid vært bosatt i Norge. På tide at han blir folkelesning.

Bergsveinn Birgisson
Bergsveinn Birgisson